Uttalelse til varsel om igangsatt reguleringsarbeid for området omkring Østre Porsgrunn kirke og kirkegårder

Fortidsminneforeningen Telemark avdeling har mottatt varsel om igangsetting av reguleringsplan for Østre Porsgrunn kirke med kirkegård mm.

Avdelingen har over tid vært opptatt av bevaring av kulturminnene innenfor området på Kirkehaugen, og har blant annet sendt brev til Riksantikvaren om dette.

Området er idag , som nevnt i varselbrevet fra ARKEN arkitektkontor,  omfattet av forskjellige reguleringsplaner fra heholdsvis 1986 , 2008 og den  gjeldene  kommuneplanens arealdel. Omfanget av arealet for disse planene er av betydning  for  den videre utviklingen av det bevaringsverdige området  på Kirkehaugen.

 Vi vil på bakgrunn av dette be om at det varslede areal utvides slik at områdets kulturhistoriske verdi blir ivaretatt for fremtiden. Det vil da bli en helhetlig vurdering av det historiske området som ble etablert i tiden før Porsgrunn fikk sin bystatus i 1807.

Regulering til hensynsoner bør vurderes når området blir endret i sitt omfang av areal, men vi ser allerede innenfor det varslede område at den historiske delen av kirkegården vest for den nedbrente kirken må reguleres til hensynsone slik at gravminnene og deres historiske personer får «hvile i fred» og være minner også i fremtiden.

Tiden går mot grunnlovsjubileet i 2014, og det er naturlig at det da settes søkelys på Porsgrunns to Eidsvollsmenn som ligger begravet akkurat her på Østre Porsgrunn kirkegård.

Gravkapellet er også av betydning å bevare for ettertiden, sammen med trehusbebyggelsen forøvrig. En bevaringsplan for området er viktige også for eierne av bygningene . Mulighetene til å søke offentlige midler og andre tilskudd har da en forankring i den kulturminnefaglige vurderingen av bygget og strukturen de er del av.

De to gjeldene reguleringsplaner bør inngå som del av den nye planen som nå er varslet igangsatt, og innpasses i planen. Siden Porsgrunn kommune ikke har noen helhetlig kulturminnevernplan er arbeidet med å regulere området på Kirkehaugen  særdeles viktig og bør innlemmes i NB!registeret til Riksantikvaren ( nasjonale kulturminner i by)

Vi viser også til deler av brevet, som avdelingen sendte  Riksantikvaren den 18.mai 2012, som omhandler den kulturhistoriske delen av området :

«Kulturmiljøet på Kirkehaugen kan føres tilbake til middelalderen da Jønholt gård  var en middelaldergård. Det var Jønholt som ga grunnen til å bygge Østre Porsgrunn kirke i 1759. Idag har vi Øvre Jønholt gård fra 1800-tallet og Nedre Jønholt gård fra 1700-tallet.

Øvre og Nedre Kirkehaugen er kanskje det største og mest intakte trehusmiljøet i Porsgrunn. Det er et sjølgrodd miljø og består for det meste av mindre trehus fra 1700- og 1800-tallet. Det var vanlige folk som bygde her oppe på haugen på karrige tomter. For å kunne anlegge hager og dyrke til husholdningen ble ballastjord fra seilskutene frakta opp og fyllt i de små hagene. Ennå kan vi se disse småhagene med ballastflora . Svært mange av husene er godt ivaretatt og bebyggelsen er tett med krokete veier omkring kirken og kirkegårdene. Det er et  levende og  livskraftige boligmiljø som ligger  sentrumsnært og i historiske omgivelser.

Bygging av Østre Porsgrunn kirke i 1759 ga Porsgrunn sin berømte og historiske bysiluett, med rokokkotårnet som tronet opp og kunne fastholde at Porsgrunn var en historisk by, ikke minst som minne fra  storhetstiden på midten av 1700-tallet. Dette var før byen fikk sine byprivilegier i 1807.

På nedsiden av Kirkehaugen  ligger en stor toetasjes trebygning. Dette er Porsgrunns første skole fra 1811. Denne bygningen sammen med kirken og bebyggelsen rundt har blitt malt av flere kunstnere gjennom tidene, slik at dette er godt dokumentert.

Kirkegården nærmest den nedbrente kirken har en rekke gravminner og graver av nasjonal historisk betydning. Nærmest sakrestiet er et av Norges særmerkte gravminner i støpejern fra Klassisismen, reist over Nicolai Benjamin Aalls grav. Gjerdet er nå fjernet , men er reddet og kan settes opp igjen. Gravminnet er avbildet i Norsk Jernskulptur av Arne Nygård Nilssen.

Nær kirken ligger Eidsvollmennene fra Porsgrunn: Jørgen Aall og Admiral Jens Schou Fabritius. Det var sistnevnte som foreslo broderkjeden og « Enige og troe  til Dovre Falder».

Videre er gravene til Niels Aall d.e, sogneprest Monrad  og frue (prest her da kirken var ny), Cancelliraad Carl Deichman ( Deichmanske bibliotek), familen Møllers gravsteder (bl.a pionerer i norsk sjøassuranse og grunnlaget for Norsk Veritas), jernverkseier Ulrich Schnell, som var en av de store bidargsyterne til byggingen av kirken i 1760 og mange fler. Kistene  som sto i gravkjelleren ble tatt ut og begravd i 1903. De mest prominente ble lagt ned  inntil kirken, de øvrige på kirkegården på den andre siden av vegen.

Mot vest er også en rekke graver med verneverdige gravminner i støpejern og sten. Spesielt skal nevnes to enorme plater over Seigneur Søfren Nielsen, Kjøbmand i Porsgrund. « Det første Liig som nedsadtes paa denne kirkegaard» i 1760. Hans hustru Constance Bergh har tilsvarende plate fra hun døde i 1780. Disse platene er unike og avbildet i Norsk Jernskulptur.

Disse historiske kirkegårdene er viktige kulturminner og må tas vare på for ettertiden. Dette er  viktige personer å minnes da de var med å skape både nasjonens og Porsgrunns historie.

Fram mot 2014 bør gravminnene restaureres og tilbakeføres til sitt opprinnelige uttrykk med støpejernsgjerder der dette var del av helheten.

Kapellet ligger der det opprinnelig sto et klokketårn. Gravkapellet er tegnet av den kjente porsgrunnsarkitekten Haldor Børve  og oppført i 1921.

Gravkapellet er utformet som en miniatyr av  kirken som brant ned i april 2011. Kapellet er korsformet, har samme vinduer  som kirken hadde med rokokkoinnramming og kopier av Truls Simonsens Stolmakers skjell over kirkevinduene. Innvendig er det også laget takhvelving og det er tydelig at kirken var forbilde for bygningen. Selv om den gamle kirken og kapellet er bygget på ulike tider taler de sitt tydelige språk og er utarbeidet med respekt for denne historien.Dette kapellet som er bygd  ca 160 år etter at kirken var ferdig og var tilpasset  kirkens arkitektur på en enestående måte.»

Fortidsminneforeningen Telemark avdeling sender i denne omgang disse innspill til oppstart av reguleringsarbeidet, og ber om at varselet sendes ut på nytt med endret områdebegrensing som innlemmer det viktige kulturhistoriske området for et større område på Kirkehaugen enn varselet av 26.09.2012 henviser til.

Med vennlig hilsen for

FORTIDSMINNEFORENINGEN

Telemark avdeling

Else M Skau- sign

Styreleder

Kopi:

Byutviklingsavd postmottak@porsgrunn.kommune.no

Riksantikvaren postmottak@ra.no

Geirr Olav Gram,RA gog@ra.no

Kulturminneforvaltningen post@t-fk.no

Varden

Telemarksavisa

PD

Flott kronikk av Tommy Sørbø i Varden 14/4

Bygg kirken opp igjen! 
De siste åra har mange uerstattelige kulturminner brent opp her i landet, og nesten hver gang skjer dette: Et flertall av lokalbefolkningen pluss en og annen ildsjel ønsker seg en rekonstruksjon av det gamle, mens de fleste arkitekter, byplanleggere, politikere og kulturarbeidere vil bygge nytt. Diskusjonen rundt slike saker har stor prinsipiell interesse, og handler til syvende og sist om ytringsfriheten. Dette er mitt forsøk på å imøtegå de vanligste argumentene mot gjenoppbygging av kulturminner som er gått tapt ved slike katastrofer: 

1) Å bygge opp igjen gamle bygg blir dyrere enn å bygge nytt. Svar: Ikke nødvendigvis. Foreløpige beregninger foretatt av arkitekten som sto bak blant annet rekonstruksjonen av Holmenkollen kapell, viser at prisen på å bygge opp igjen Østre Porsgrunn kirke vil bli den samme som å bygge nytt eller kanskje til og med billigere. 

2) Dagens behov for tekniske installasjoner er umulig å få til ved en rekonstruksjon. Svar: Det er ikke noe problem å la oppvarming, ventilasjon, brannsikring og andre tekniske løsninger være skjult i vegger, tak og gulv. 

3) Vi må bygge tidsmessig arkitektur. Svar: Det er en selvmotsigelse. Tidsmessig arkitektur betyr rett og slett bare den arkitekturen som tiden ønsker seg. Ønsker tiden seg en arbeidskirke i betong av Snøhetta, så er det tidsmessig arkitektur, og ønsker tiden seg en rekonstruksjon av et 1700-talls bygg, så er det tidsmessig arkitektur. 

4) Det gjelder å lytte til fagfolk og arkitekter, ikke la seg styre av nostalgi og følelser. Svar: Arkitektur er ikke primært til for arkitektene, men for brukerne av arkitekturen. Undersøkelser fra mange land i Europa viser at bortimot to tredjedeler av brukerne ønsker seg en annen arkitektur i det offentlige rom enn det arkitekter, politikere og byggherrer foretrekker. At ikke brukerne har større innflytelse over noe som er med på å styre deres liv, er et demokratisk problem. 

5) Et nytt bygg kan bli en spennende utfordring for dagens arkitekter. Svar: Arkitekters selvrealisering er ingen rettighet, særlig ikke når det involverer andre. Kunstarter som teater, film, musikk, billedkunst og litteratur er noe vi mer eller mindre frivillig utsetter oss for. Mens et byggverk som skal stå i det offentlige rom i mange år, er noe vi må forholde oss til om vi vil eller ei. Arkitektene burde derfor ha et større samfunnsansvar enn andre kunstnere. 

6) En rekonstruksjon kan aldri bli det samme som originalen. Svar: Nei, ikke i fysisk forstand. Men de fleste av oss har ingen problemer med å akseptere en reproduksjon av et maleri. Hvorfor skulle ikke også dette kunne gjelde et byggverk? Ikke minst tatt i betraktning av at dette byggverket ellers ville være borte for bestandig. Strengt tatt er mesteparten av Norges nasjonalhelligdom, Nidarosdomen, ikke noe annet enn 1800- og 1900-tallets forsøk på å rekonstruere en kirke fra middelalderen som man ikke helt vet hvordan så ut. Burde vi latt være å bygge den opp igjen? europeiske land har kulturminner blitt bygget opp igjen etter at de har vært utsatt for brann og krig. I 1992 ble det kjente landemerket Holmenkollen kapell i Oslo påtent. Det brant ned, men ble etter et sterkt folkelig engasjement (og med støtte fra kongefamilien) rekonstruert. Selv Veneziacharteret, arkitektorganisasjonenes og kul

7) Kopiering av gamle bygg representerer en estetikk som hører hjemme i Disneyland: Svar: Disneyland lager ufullstendige kopier av bygg og byggningsmiljøer som allerede eksisterer. En pietetsfull rekonstruksjon av et kulturminne som er gått tapt, er noe annet. I flere turmyndighetenes internasjonale rammeverk for bevaring og restaurering av historiske bygninger, åpner i dag for rekonstruksjoner av viktige og uerstattelige kulturminner som er gått tapt. 

8) Gamle kirkebygg er ofte ufunksjonelle i forhold til de krav vår tid setter. Svar: Å reise et monumentalbygg tilnoen hundre millioner kroner for et usynelig vesen (Gud) er i utgangspunktet ikke videre funksjonelt. Religionens kjerne er irrasjonell og mystisk. Dette gjelder særlig innefor den postmoderne religiøsitet som preger vår tid. Man kan like det eller ei, men mange av dagens kirkegjengere er ikke nødvendigvis ute etter sannheten, men skjønnheten. De søker kirkerommets stemningsfulle historisk atmosfære og følelsen av felleskap med fortidens slekter. For kulturkristne er rett og slett skillet mellom museum, gudshus og konsertlokale mer flytende enn før. Jeg er overbevist om at et gammeldags kirkebygg, originalt eller rekonstruert, ivaretar dette på en bedre måte enn mesteparten av samtidens arkitektur. Problemet med samtidsarkitekturen er at den stort sett fremdeles bygger på funksjonalismens materialistisk-vitenskapelig menneskesyn, som sier at det praktiske og funksjonelle er viktigere enn behovet for mening og kontinuitet. Det er et faktum at gamle kirkebygg er mer etterspurt ved brylluper, dåp og konserter enn det nye kirkebygg er. 

9) Da kulturminnet i sin tid ble reist var det et moderne byggverk. Svar: Ja, men de fleste bygg som er eldre enn funksjonalismen, var aldri redd for å etterlikne andre bygg og stilarter. Da for eksempel Østre Porsgrunn kirke sto ferdig i 1761 var den full av søyler, arkader, kapiteler og andre klassiske detaljer, som strengt tatt hørte hjemme i antikken. For ikke å snakke om universitetsbygget på Karl Johans gate fra 1852, som rommer en hel tempelfasade. Arkitekturen før 1930 tok hensyn til historien, arkitekturen etter 1930 frykter historien. 

10) Å kopiere fortiden er en fallitterklæring i forhold til vår egen tid. Hva vil fremtiden tro om oss? Svar: Aldri har en tidsepoke lagt igjen mer spor etter seg enn det vi gjør. Vi bygger og bygger, og det i et språk som sier: Se, vi er naturens og historiens seierherrer! Har vi mot nok til å la flere av fortidens byggverk få stå, og kanskje til og med bygge noen av dem opp igjen, vil ikke fremtiden le av oss. Den vil si: «For en sjenerøs epoke som tålte motsigelser. De praktiserte ytringsfriheten.» For et bygg som får stå i fred en stund, blir til slutt et sted der de døde kan få slippe til. Der de kan romstere, spøke, mumle og hviske fram sine utidsmessige budskap, og la nye slekter få innse at det finnes mer enn én måte å være i verden på. 

Tommy Sørbø, Kunsthistoriker, Porsgrunn

Gode råd om hager

Tyngden av heftet omfatter hagehistorien fra 1750 og fram til midten av 1900-tallet. Alle de viktige skiftningene i hageidealene blir beskrevet: Det geometriske hageidealet, den engelske landskapsstilen, 1800-tallets landskapshager, den formale hagens tilbakekomst rundt første verdenskrig og endelig funksjonalismens hager. Denne framstillingen er skrevet av professor Magne Bruun.

Madeleine von Essen har så skrevet artikler om de ulike epokenes prydplanter fra 1600-tallet og fram til 1950, med fyldige plantelister. Rådgiver og landskapsarkitekt Mette Eggen behandler spørsmålet om ganger og plasser i hagen. Hun skriver også om hagearkeologiens muligheter, og om lover og andre retningslinjer som har betydning for historiske hager.

Fotograf og forfatter Knut Langeland tar for seg porter og gjerder fra ulike tider, og gir nyttige råd om hvordan disse kan vedlikeholdes. Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen skriver deretter om typer av utstyr i norske hager gjennom tidene. Endelig presenterer landskapsarkitekt Marit Brandtsegg det spennende hageprosjektet på Sigrid Undsets eiendom Bjerkebæk.

Heftet er utstyrt med en omfattende litteraturliste, for den som ønsker å fordype seg ytterligere.
Gode råd om hager kan kjøpes hos avdelingen.

Årsmøte 2011

Telemark avdeling avholdt sitt årsmøte 2011 i kapellet til Østre Porsgrunn kirke

Styresammensetning for 2012/13 ble følgende:

Else M. Skau - leder

Anne Haugen Wagn - nestleder

Edgar Gundersen - styremedlem

Kirsten Tangen - styremedlem

Ann Iren Ryggen Aasen - styremedlem

Rebekka Bryne - varamedlem

Jorid Vale - varamedlem

Gunnar Sanden - varamedlem

Valgkomite: Henriette Stoltz, Finn Rønning, Aasmund Beier-Fangen

Etter årsmøte var det et vellykket åpent møte om gjenreising av Østre Porsgrunn kirke, 

med 100 deltagere.

Komiteen for gjenreisning av Østre Porsgrunn kirke er etablert.

Foto fra Varden

Lys, luft og grønt til Folket

Det ble et godt  besøkt møte, med 75 deltagere

Lys, luft og grønt til Folket

Medlemsarrangement våren 2012
Dato: 10. april, klokken 19.00
Sted: Brekkeparken kafe
"Lys, luft og grønt til Folket"
- den funksjonalistiske hagens idegrunnlag og sterke stilling i dagens anlegg.
Foredrag av Linken Apall-Olsen

Apall-Olsen er formidler/kunsthistoriker ved Oslo Museum, avd. Bymuseet
Arrangementet er et samarbeid med Hageselskapet i Telemark, Telemark museum og Fortidsminneforeningen Telemark avdeling

Invitasjon til Årsmøte

Tid Tirsdag 27.mars 2012

Sted Kirkestuen ved Østre Porsgrunn kirke, Kirkehaugen Porsgrunn

Tid Årsmøtet starter kl. 18.00

Dagsorden

1. Valg av møteleder og 2 personer til underskriving av protokoll

2. Årsmelding

3. Arbeidsplan/Budsjett

4. Regnskap

5. Valg

Kl. 20.00 - 22.00  ÅPENT MØTE FOR ALLE  INTERESSERTE

Lokale er åpent fra kl. 19.45

SIVILARKITEKT ARNE SØDAL:

GJENREISING AV ØSTRE PORSGRUNN KIRKE 

ERFARINGER  FRA HOLMENKOLLEN KAPELL

Fortidsminneforeningen Telemark avdeling ønsker å sette søkelyset på muligheten for å gjenreise kirkebygget slik det var. Vi har fullstendige oppmålingstegninger utført av arkitekt Wilhelm Swensen. Det finnes detaljtegninger, annen dokumentasjon og mengder av bygningsdeler som gjør det mulig å gjenreise kirken korrekt og i tradisjonell byggemåte. Samtidig ønsker vi å legge tilrette for at gjenreisningen blir et opplæringsprosjekt i tradisjonshåndverk.

Funn fra branntomta blir vist sammen med annen viktig dokumentasjon.

ALLE ØNSKES VELKOMMEN TIL MØTET.

Følg  også avdelingens facebookside: fortidsminneforeningen i Telemark

www. Fortidsminneforeningen.no/arrangementer