Flott kronikk av Tommy Sørbø i Varden 14/4

Bygg kirken opp igjen! 
De siste åra har mange uerstattelige kulturminner brent opp her i landet, og nesten hver gang skjer dette: Et flertall av lokalbefolkningen pluss en og annen ildsjel ønsker seg en rekonstruksjon av det gamle, mens de fleste arkitekter, byplanleggere, politikere og kulturarbeidere vil bygge nytt. Diskusjonen rundt slike saker har stor prinsipiell interesse, og handler til syvende og sist om ytringsfriheten. Dette er mitt forsøk på å imøtegå de vanligste argumentene mot gjenoppbygging av kulturminner som er gått tapt ved slike katastrofer: 

1) Å bygge opp igjen gamle bygg blir dyrere enn å bygge nytt. Svar: Ikke nødvendigvis. Foreløpige beregninger foretatt av arkitekten som sto bak blant annet rekonstruksjonen av Holmenkollen kapell, viser at prisen på å bygge opp igjen Østre Porsgrunn kirke vil bli den samme som å bygge nytt eller kanskje til og med billigere. 

2) Dagens behov for tekniske installasjoner er umulig å få til ved en rekonstruksjon. Svar: Det er ikke noe problem å la oppvarming, ventilasjon, brannsikring og andre tekniske løsninger være skjult i vegger, tak og gulv. 

3) Vi må bygge tidsmessig arkitektur. Svar: Det er en selvmotsigelse. Tidsmessig arkitektur betyr rett og slett bare den arkitekturen som tiden ønsker seg. Ønsker tiden seg en arbeidskirke i betong av Snøhetta, så er det tidsmessig arkitektur, og ønsker tiden seg en rekonstruksjon av et 1700-talls bygg, så er det tidsmessig arkitektur. 

4) Det gjelder å lytte til fagfolk og arkitekter, ikke la seg styre av nostalgi og følelser. Svar: Arkitektur er ikke primært til for arkitektene, men for brukerne av arkitekturen. Undersøkelser fra mange land i Europa viser at bortimot to tredjedeler av brukerne ønsker seg en annen arkitektur i det offentlige rom enn det arkitekter, politikere og byggherrer foretrekker. At ikke brukerne har større innflytelse over noe som er med på å styre deres liv, er et demokratisk problem. 

5) Et nytt bygg kan bli en spennende utfordring for dagens arkitekter. Svar: Arkitekters selvrealisering er ingen rettighet, særlig ikke når det involverer andre. Kunstarter som teater, film, musikk, billedkunst og litteratur er noe vi mer eller mindre frivillig utsetter oss for. Mens et byggverk som skal stå i det offentlige rom i mange år, er noe vi må forholde oss til om vi vil eller ei. Arkitektene burde derfor ha et større samfunnsansvar enn andre kunstnere. 

6) En rekonstruksjon kan aldri bli det samme som originalen. Svar: Nei, ikke i fysisk forstand. Men de fleste av oss har ingen problemer med å akseptere en reproduksjon av et maleri. Hvorfor skulle ikke også dette kunne gjelde et byggverk? Ikke minst tatt i betraktning av at dette byggverket ellers ville være borte for bestandig. Strengt tatt er mesteparten av Norges nasjonalhelligdom, Nidarosdomen, ikke noe annet enn 1800- og 1900-tallets forsøk på å rekonstruere en kirke fra middelalderen som man ikke helt vet hvordan så ut. Burde vi latt være å bygge den opp igjen? europeiske land har kulturminner blitt bygget opp igjen etter at de har vært utsatt for brann og krig. I 1992 ble det kjente landemerket Holmenkollen kapell i Oslo påtent. Det brant ned, men ble etter et sterkt folkelig engasjement (og med støtte fra kongefamilien) rekonstruert. Selv Veneziacharteret, arkitektorganisasjonenes og kul

7) Kopiering av gamle bygg representerer en estetikk som hører hjemme i Disneyland: Svar: Disneyland lager ufullstendige kopier av bygg og byggningsmiljøer som allerede eksisterer. En pietetsfull rekonstruksjon av et kulturminne som er gått tapt, er noe annet. I flere turmyndighetenes internasjonale rammeverk for bevaring og restaurering av historiske bygninger, åpner i dag for rekonstruksjoner av viktige og uerstattelige kulturminner som er gått tapt. 

8) Gamle kirkebygg er ofte ufunksjonelle i forhold til de krav vår tid setter. Svar: Å reise et monumentalbygg tilnoen hundre millioner kroner for et usynelig vesen (Gud) er i utgangspunktet ikke videre funksjonelt. Religionens kjerne er irrasjonell og mystisk. Dette gjelder særlig innefor den postmoderne religiøsitet som preger vår tid. Man kan like det eller ei, men mange av dagens kirkegjengere er ikke nødvendigvis ute etter sannheten, men skjønnheten. De søker kirkerommets stemningsfulle historisk atmosfære og følelsen av felleskap med fortidens slekter. For kulturkristne er rett og slett skillet mellom museum, gudshus og konsertlokale mer flytende enn før. Jeg er overbevist om at et gammeldags kirkebygg, originalt eller rekonstruert, ivaretar dette på en bedre måte enn mesteparten av samtidens arkitektur. Problemet med samtidsarkitekturen er at den stort sett fremdeles bygger på funksjonalismens materialistisk-vitenskapelig menneskesyn, som sier at det praktiske og funksjonelle er viktigere enn behovet for mening og kontinuitet. Det er et faktum at gamle kirkebygg er mer etterspurt ved brylluper, dåp og konserter enn det nye kirkebygg er. 

9) Da kulturminnet i sin tid ble reist var det et moderne byggverk. Svar: Ja, men de fleste bygg som er eldre enn funksjonalismen, var aldri redd for å etterlikne andre bygg og stilarter. Da for eksempel Østre Porsgrunn kirke sto ferdig i 1761 var den full av søyler, arkader, kapiteler og andre klassiske detaljer, som strengt tatt hørte hjemme i antikken. For ikke å snakke om universitetsbygget på Karl Johans gate fra 1852, som rommer en hel tempelfasade. Arkitekturen før 1930 tok hensyn til historien, arkitekturen etter 1930 frykter historien. 

10) Å kopiere fortiden er en fallitterklæring i forhold til vår egen tid. Hva vil fremtiden tro om oss? Svar: Aldri har en tidsepoke lagt igjen mer spor etter seg enn det vi gjør. Vi bygger og bygger, og det i et språk som sier: Se, vi er naturens og historiens seierherrer! Har vi mot nok til å la flere av fortidens byggverk få stå, og kanskje til og med bygge noen av dem opp igjen, vil ikke fremtiden le av oss. Den vil si: «For en sjenerøs epoke som tålte motsigelser. De praktiserte ytringsfriheten.» For et bygg som får stå i fred en stund, blir til slutt et sted der de døde kan få slippe til. Der de kan romstere, spøke, mumle og hviske fram sine utidsmessige budskap, og la nye slekter få innse at det finnes mer enn én måte å være i verden på. 

Tommy Sørbø, Kunsthistoriker, Porsgrunn

Gode råd om hager

Tyngden av heftet omfatter hagehistorien fra 1750 og fram til midten av 1900-tallet. Alle de viktige skiftningene i hageidealene blir beskrevet: Det geometriske hageidealet, den engelske landskapsstilen, 1800-tallets landskapshager, den formale hagens tilbakekomst rundt første verdenskrig og endelig funksjonalismens hager. Denne framstillingen er skrevet av professor Magne Bruun.

Madeleine von Essen har så skrevet artikler om de ulike epokenes prydplanter fra 1600-tallet og fram til 1950, med fyldige plantelister. Rådgiver og landskapsarkitekt Mette Eggen behandler spørsmålet om ganger og plasser i hagen. Hun skriver også om hagearkeologiens muligheter, og om lover og andre retningslinjer som har betydning for historiske hager.

Fotograf og forfatter Knut Langeland tar for seg porter og gjerder fra ulike tider, og gir nyttige råd om hvordan disse kan vedlikeholdes. Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen skriver deretter om typer av utstyr i norske hager gjennom tidene. Endelig presenterer landskapsarkitekt Marit Brandtsegg det spennende hageprosjektet på Sigrid Undsets eiendom Bjerkebæk.

Heftet er utstyrt med en omfattende litteraturliste, for den som ønsker å fordype seg ytterligere.
Gode råd om hager kan kjøpes hos avdelingen.

Årsmøte 2011

Telemark avdeling avholdt sitt årsmøte 2011 i kapellet til Østre Porsgrunn kirke

Styresammensetning for 2012/13 ble følgende:

Else M. Skau - leder

Anne Haugen Wagn - nestleder

Edgar Gundersen - styremedlem

Kirsten Tangen - styremedlem

Ann Iren Ryggen Aasen - styremedlem

Rebekka Bryne - varamedlem

Jorid Vale - varamedlem

Gunnar Sanden - varamedlem

Valgkomite: Henriette Stoltz, Finn Rønning, Aasmund Beier-Fangen

Etter årsmøte var det et vellykket åpent møte om gjenreising av Østre Porsgrunn kirke, 

med 100 deltagere.

Komiteen for gjenreisning av Østre Porsgrunn kirke er etablert.

Foto fra Varden

Lys, luft og grønt til Folket

Det ble et godt  besøkt møte, med 75 deltagere