søndag 21. august 2016

Åpen dag på Botn Skysstasjon

Tema for dagen: Se hva vi kan! Kompetanse og kunnskap i kulturminnevernet
LØRDAG 17. SEPTEMBER kl. 11.00-16.00
Stabburet på Botn Skysstasjon har fått tilskudd til istandsetting fra Norsk Kulturminnefond og
Stiftelsen UNI. Vi vil på Kulturminnedagen sette fokus på håndverket og det vil bli demonstrert treskjæring, tømring og smedarbeid.Tradisjonshåndverker Anders Dalseg, som har utarbeidet tilstandsrapporten og kostnadsoverslag for istandsettelsen av stabburet, forteller om arbeidet som skal gjøres.
Her vil barn få prøve seg på å lage spiker, treskjærere fra Høgskolen i Telemark på Rauland forteller om utdanningen innen tradisjonsfaget, mens lokalhistoriker Ragnvald Christenson forteller om vegen over Haukelifjell og hotellene langs vegen.
Eieren av Botn Skysstasjon, Trude Elisabeth W. Botn, og Fortidsminneforeningens Else M. Skau forteller om prosessen med arbeidet og søknaden til Norsk Kulturminnefond.
Det blir mulig å få kjøpt vaffel, kake, kaffe og saft.
VELKOMMEN TIL KULTURMINNEDAG PÅ BOTN!
Arrangør: Fortidsminneforeningen
Medarrangører: Høgskolen på Rauland, Historielaget
Verving til Fortidsminneforeningen: Gratis medlemskap ut året mot betaling av medlemskap for 2017 nå.


tirsdag 27. oktober 2015

JAKTEN PÅ SIGURD JORSALFARE











MEDLEMSMØTE I FORTIDSMINNEFORENINGEN TELEMARK AVD.
Tirsdag 24. november 2015 på Evju bygdetun Sauherad kl. 19.00

JAKTEN PÅ SIGURD JORSALFARE

Religionshistoriker Øystein Morten (f. 1973) er utdannet ved Universitetet i Oslo.
Han har tidligere vært distriktskonservator i Vest-Telemark. Han har gitt ut bøker om stavkirka i Eidsborg, samt de norske middelalderkongene Olav den hellige, Magnus den gode og Sigurd Jorsalfare.

Det er jakten på Sigurd Jorsalfare han vil fortelle om på Evju bygdetun denne kvelden.
Forfatteren Øystein Morten har reist i Sigurd Jorsalfares fotspor på jakt etter et sannere bilde av sagakongen som dro i korstog til det hellige land i 1107.
Øystein Morten leser kildene kritisk, men er minst like opptatt av hva kildene ikke forteller om. Han følger Sigurds rute i Middelhavet og oppsøker stedene hvor de mest kjente slagene sto. Parallelt med dette undersøker Morten en hodeskalle på Akershus festning. Er det Sigurd Jorsalfare, slik man har trodd til nå?

Ja dette og mer om denne sagakongen vil du høre forfatteren fortelle om på Evju bygdetun Sauherad tirsdag 24. november 2015 kl. 19.00

Øystein Morten har tidligere besøkt oss med foredrag om Eidsborg stavkirke.
Byggestilen på flere av middelalderkirkene i Telemark har fått betegnelsen JORSALFARESTIL og en fin representant av denne stilen er Sauherad kirke.


Arrangementet er et samarbeide med FORTIDSMINNEFORENINGEN Telemark avd. og Evju bygdetun Sauherad.

Det er enkel servering. 
Inngangspenger.

VELKOMMEN!

torsdag 15. januar 2015

Kjære vernevenner av Telemarks kulturminner, og dere som besøker oss her på websiden og Facebook

Vi håper 2015 blir et godt år for kulturminnene i Telemark- og kanskje blir vi del av  VERDENSARVEN!
Det skjer mye på kulturminnefronten i Telemark, og avdelingen gjør så godt vi kan for å følge med på hva som skjer med kulturminnene våre.
Mange eiere gjør en flott innsats for sine bygninger og er sitt ansvar bevisst, men kommunene er ikke alltid like entusiastiske til å ta vare på sin kulturarv og vår felles kulturhistorie, dessverre. Det er rundt om i kommunene kulturminnene ligger og der de bør bevares!
Fortidsminneforeningen har holdt på med sitt viktige bevaringsarbeide siden 1844, og med egen avdeling Telemark siden 1974.
Vi trenger flere støttespillere og håper at du synes vårt arbeid er viktig. 
Det er mange som liker oss på Facebook, vi ønsker deg gjerne som medlem!

Ønsker du å arbeide med spesielle saker, feks gammelt håndverk, holde kurs eller annet så kontakt  oss på e-post eller legg igjen melding på fb-siden vår.
Vi trenger også interesserte personer rundt om i fylket for å etablere lokallag. Kanskje dette er noe for deg?

Håper å se deg som medlem - du er hjertelig velkommen!

Bli medlem her: www.fortidsminneforeningen.no

eller send en e-post til Else Skau, leder i Telemark avdeling

E-post:

Postadresse:
Fortidsminneforeningen
Telemark avdeling
Postboks 236 Sentrum
3701 Skien



Admini på Notodden. Fasaden mot Heddalsvannet

Kystkultur. Her St. Helena i Langesund

Fra Bygningsvernkongressen i september 2014 på Bygdøy


Fra medlemstur til Tønsberg og Nye Osebergskipet

Nye Osebergskipet

onsdag 11. juni 2014

Snublesteiner blir plassert i Skien

Den tyske kunstneren Gunther Demning utarbeidet i 1993 kunstprosjektet STOLPERSTEINER, på norsk kaldt snublesteiner, og de første ble satt ned i 1994 i Tyskland. Snublesteiner er minnesmerker over jødiske personer som døde under Holocaust, og utført i messingplater på 10x10cm, med inngravert navn og årstall som settes ned i fortauet.
Det er Jødisk museum i Oslo som administrerer dette prosjektet i Norge, og det er flere byer som allerede har sine minnesmerker, og flere  som denne gangen får sine snublesteiner satt ned.
Snublesteinene er ny form for krigsminnesmerker, og er en diskre og viktig fortelling til minne om personer som bodde og drev virksomhet her.
I Skien er det brødrene David og Louis Becker som blir minnet utenfor Centrumgården, hvor forretningen D.Becker holdt til.
Dermed blir Skien del av et internasjonalt prosjekt til minne om dem som ikke kom tilbake etter siste verdenskrig.
Det er kunstneren selv som kommer til Skien fredag 13.06 kl 12.30 for å sette ned snublesteinene. Vi håper at folk vil komme til Centrumgården og være med på denne markeringa.
I denne omgang skal flere norske byer får sine minnesmerker, så det blir travle dager for kunstneren, som på stedet selv bestemmer hvor snublesteinene skal settes ned, og gjør det fysiske arbeidet med det.
Fortidsminneforeningen i Telemark har sammen med privatpersoner tatt initiativ til dette prosjektet,som er et spleiselag, og vi vil oppfordre andre avdelinger til å gjøre det samme i sitt distrikt.

Mer info på hjemmesiden til Jødisk museum og wikipedia 

Her ser man også oversikt over hvor mange snublesteiner som er satt ned i Norge og andre land.

tirsdag 3. juni 2014

Verdens Miljødag 5. juni

Verdens Miljødag 5. juni på Østre Porsgrunn kirkegård kl. 16:00
Torsdag førstkommende har Fortidsminneforeningen i Telemark og Komiteen for gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke tatt initiativet til en dugnad på kirkegården ved kirken.
Gravstedene ved eidsvollsmennene Aall og Fabricius' fikk store skader ved brannen 11.april 2011 og er fremdeles ikke blitt utbedret og vedlikeholdet forsømmes - selv i Jubileumsåret for Norges Grunnlov.
Alle bør ta med noe hageredskap som hansker, saks, rive o.l.
Arrangører; Fortidsminneforeningen i Telemark og Komiteen for gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke.

tirsdag 6. mai 2014

Medlemstur: På sporet av UNESCOS Verdensarvområde Notodden-Rjukan

TELEMARK AVD INVITERER TIL TUR  FOR FORTIDSMINNEFORENINGENS MEDLEMMER

På sporet av UNESCOS Verdensarvområde Notodden-Rjukan

Søndag 15. juni 2014 - oppmøte kl. 10.30 på Hydros Admini
Oppmøte på Admini Notodden kl. 10.30 - Omvisning i bygningen v/Trond Aasland.
Begrenset antall kan komme inn – medlemmer er prioritert.
Deretter vandring gjennom byen til Øvre Tinfos v/Edgar Gundersen
Besøk på det nyetablerte LYSBUEN kunst- og industrimuseum på Tinfos med bla.
de berømte maleriene til Theodor  Kittelsen. v/Trond Aasland

Inngangsbillett til museet betales av hver enkelt deltager

Avreise fra Notodden ca. kl. 13.30 til Tinoset. Kun kort stopp hvis ingen av ferjene ligger på slipp.

Avreise til Rjukan med stopp på Mæl for å se på fergene- v/ Øystein Haugan
Ankomst Rjukanhuset ca. kl. 15.00
Omvisning og fortelling om Rjukan v/ Verdensarvkoordinator Øystein Haugan
Byvandring i deler av sentrum 

Avslutning ca. kl. 17.00
Muligheter for å dra opp til Gvepseborg med heisen for de som ønsker.

VELKOMMEN TIL TELEMARKSTUR
Arrangementet er gratis utenom museet, og det kjøres i egne biler.
Ta kontakt med andre som ønsker å delta.



Mobil Edgar Gundersen  415 36 6 61                                 Else M Skau  918 67 083      

Vestfjorddalen og Gaustatoppen med Krossobanen i front




onsdag 5. mars 2014

Riksantikvaren støtter en gjenoppføring av kirken

25.02.2014

Fortidsminneforeningen - Telemark avdeling
Postboks 236, Sentrum
3701 SKIEN


v/ Else Skau


Østre Porsgrunn kirke - spørsmål om gjenoppføring

Vi viser til henvendelse fra Fortidsminneforeningen avd. Telemark.  Riksantikvaren er blitt bedt om å kommentere en eventuell gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke.

Østre Porsgrunn kirke ble totalskadet i brann natt til 11.april 2011.  I ettertid har spørsmålet om gjenoppføring av den gamle kirken eller bygging av ny kirke vakt stort engasjement lokalt.
Østre Porsgrunn kirke var listeført som en særlig verneverdig kirke.  Dette betyr at den hadde nasjonal verdi, og var blant våre viktige kulturminner.   Den var ikke fredet etter kulturminneloven, og det er viktig å presisere at Riksantikvaren ikke har en formell rolle i henhold til gjeldende lovverk. Riksantikvaren har kommentert plansaken, og uttalte i brev av 22.10.12 at diskusjon om ny arkitektur eller rekonstruksjon av Østre Porsgrunn kirke burde gjenspeiles i planarbeidet slik at begge alternativer kunne vurderes.

I etterkant har Riksantikvaren blitt bedt om å kommentere spørsmålet om gjenoppføring av kirken.  Fra Riksantikvarens side er det viktig å påpeke at ikke finnes ”standardsvar” eller antikvariske råd som skal og må følges i dette spørsmålet.  Spørsmålet om gjenoppføring og rekonstruksjon kan vurderes ved brann og annen skade, men hver enkelt sak vurderes for seg.   Det er viktig å vektlegge menighetens behov.  Samtidig er kirken et felleseie for alle i byen, og det er naturlig at andre stemmer enn menighetens blir hørt i dette spørsmålet.  Det er også viktig å påpeke at de materielle og konkrete kulturhistoriske verdiene og det som gjorde kirken til et kulturminne, er tapt ved totalskade.   En gjenoppføring vil være en rekonstruksjon og kopi, uten den autentisitet og aldersverdi som den opprinnelige kirken hadde. 

Det kan også være gode grunner for å bygge en ny kirke i Porsgrunn.  Dagens kirker kan innfri helt andre krav, både med hensyn til liturgi og bruk for øvrig, enn de historiske kirkene.  Disse kravene vil man kunne imøtekomme i en ny kirke.  En kirke med ny arkitektur vil kunne gi et hensiktsmessig bygg for menigheten og tilføre Porsgrunn nye og varige kvaliteter i bybildet. Et nybygg må imidlertid plasseres hensynsfullt i forhold til gjenværende kulturminner på kirketomten slik som gravminner og kapell.

Østre Porsgrunn kirke var en av landets viktigste kirker fra andre halvdel av 1700-tallet med sin arkitektur og utsmykning. Korsformen og den karakteristiske tårnhjelmen var en velkomponert sammenstilling av barokkens formspråk. Innvendig hadde kirken utsmykning i rokokko av svært høy kvalitet. Kirkebygget var en viktig del av bybildet i Porsgrunn fra seilskutetiden på 17- og 1800-tallet som var en viktig fase i byens historie. Store deler av den profane bebyggelsen fra samme periode har gjennom årene gått tapt i brann, og kirken var et symbolbygg og sentralt historiefortellende element som viste historisk kontinuitet. Omgitt av annen trehusbebyggelse bidro kirken til å skape et kontrastfylt og interessant bygningsmiljø i Porsgrunn.

En gjenoppføring har vært diskutert som en helt eller delvis rekonstruksjon av det nedbrente kirkebygget med opprinnelig konstruksjon, detaljering og utsmykning. Grunnmuren etter kirken står igjen, og det har vært diskutert om denne kan brukes som fundament for en gjenoppført kirke. 

Det vil kunne være interessant og positivt å gjenoppføre Østre Porgrunn kirke i bybildet.  En gjenoppført kirke vil kunne betraktes som en viktig byreparasjon der et sentralt element i bygningsmiljøet gjenskapes for å opprettholde byens historiske preg. Østre Porsgrunn kirkegård er en viktig historisk kirkegård med verdifulle gravminner.  Dette støtter også en gjenoppføring, der Porsgrunn får reetablert et samlet historisk kirkested med kirkegård og kirke. 

En gjenoppføring kan utføres med tradisjonelle materialer og teknikker, slik det har vært tatt til orde for. Kirken var opprinnelig bygget i laftet tømmer og utsmykningen var utført med tradisjonelt håndverk. Et monumentalt nybygg i denne utførelsen er en sjelden hendelse som vil ha verdi for håndverksopplæring, og selve byggeprosessen vil trolig gi ny kunnskap og vekke offentlig interesse. Man kan også tenke seg en gjenoppført kirke, men på en slik måte at kirkerommet kan møte de viktigste kravene til god bruk.

Det er også mulig å tenke seg en gjenoppføring av kirken som et avtrykk i nye materialer der den gamle kirkens volum, form og omriss videreføres med en innvendig utforming etter nye behov og krav. På denne måten kan det være mulig å gjenskape kirkens historiske rolle i bybildet og samtidig møte behovene i menigheten for et hensiktsmessig kirkebygg.

Riksantikvaren presiserer at vi ikke har en formell rolle i spørsmålet om gjenoppføring, og at et slikt viktig valg ikke ligger hos direktoratet.  Vi vil imidlertid peke Østre Porsgrunn kirke som et felleseie for Porsgrunn by, og den betydning den gamle kirken har hatt som identitetskaper og som en del av bybildet.  Dette støtter en gjenoppføring.  Vi har ikke oversikt over samlet omfang av kostnader ved en mulig gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke, samt andre faktorer som fellesråd og menighet må ta hensyn til. Riksantikvaren støtter en gjenoppføring  av kirken, men understreker at spørsmålet må avklares lokalt.





Vennlig hilsen



Jørn Holme
riksantikvar


            Hanna Geiran
            Seksjonssjef (e.f.)           




Kopi til:            Porsgrunn kirkelige fellesråd, Winthers gate 8, 3921 PORSGRUNN/ Ove Morten Berge, Kirkerådet Den Norske Kirke, Postboks 799 - Sentrum, 0106 OSLO/ Telemark fylkeskommune - Kulturseksjonen, Postboks 2844, 3702 SKIEN/ Agder og Telemark biskop, Postboks 208, 4662 KRISTIANSAND S/ Porsgrunn menighet, Winthers gate 8, 3921 PORSGRUNN

mandag 25. februar 2013

Invitasjon til årsmøte

Fortidsminneforeningen Telemark avdeling
inviterer til årsmøte
onsdag 13. mars 2013 kl. 18.00
på Evju Bygdetun i Sauherad.
Vi er så heldige å få besøk av Riksantikvaren på årsmøte.
Riksantikvar Jørn Holme:
"Kulturminner - Er det en ressurs eller ulempe å ha i kommunene?"
"Hvorfor er det viktig med kommunale kulturminnevernplaner?"

Åpent møte for alle interesserte - Ta gjerne med venner og familie

mandag 21. januar 2013

Velkommen til foredraget: "Har kirken mistet sin hukommelse"

Foredragsholder er Karl Gervin, som  er idehistoriker og teolog. Han har vært studentprest, sekretær for Bispemøtet og Kirkemøtet, og har undervist på Universitetet i Oslo om etikk og gudstjenester.

I 20 år har han vært knyttet til Oslo Domkirke som sogneprest og seniorprest, der han særlig har hatt ansvar for gudstjenesteliv og kulturvirksomhet. Han har gjennom mange år engasjert  seg for å styrke samarbeidet mellom kirkesamfunnene og vise hva  Den norske kirke med fordel kan hente opp igjen fra kirkens lange tradisjon. Han har tidligere blant annet gitt utgitt jubileumsboken Oslo Domkirke: Mennesker og miljøer i 900 år, Det store bruddet: Reformasjonen i Norge, og Klosterne ved verdens
ende- om de norske cistercienserklosterne i middelalderen.

Med bakgrunn i kirkens behov for fornyelse har han også skrevet: "Har kirken mistet sin hukommelse?"
Fortsatt har Den norske kirke høyt medlemstall, men få går regelmessig til gudstjeneste. Mange føler seg knyttet til kirken, men burde ikke mer av kirkelivet stimulere og engasjere flere? Når det ikke skjer, er det grunn til å reflektere over hvor fattig Den norske kirke er blitt, etter at den har gitt avkall på så mye av arven fra kirkens lange tradisjon. Kirken har på mange måter mistet hukommelsen, og det er etterlatt et vakum som ofte fylles med ganske hverdagslige og alminnelige ting: Det hellige er langt på veg blitt borte. Det reflekteres også i kirkerommene, som langt på veg blir lokaler på linje med andre forsamlingsrom.

Arrangemntet er et samarbeid med Fortidsminneforeningen Telemark avd. og Komiteen for gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke.
Foredraget holdes i Kirkestua i Porsgrunn 24. januar kl. 19.00
Alle hjertelig velkommen.




fredag 2. november 2012

Uttalelse til varsel om igangsatt reguleringsarbeid for området omkring Østre Porsgrunn kirke og kirkegårder


Fortidsminneforeningen Telemark avdeling har mottatt varsel om igangsetting av reguleringsplan for Østre Porsgrunn kirke med kirkegård mm.
Avdelingen har over tid vært opptatt av bevaring av kulturminnene innenfor området på Kirkehaugen, og har blant annet sendt brev til Riksantikvaren om dette.

Området er idag , som nevnt i varselbrevet fra ARKEN arkitektkontor,  omfattet av forskjellige reguleringsplaner fra heholdsvis 1986 , 2008 og den  gjeldene  kommuneplanens arealdel. Omfanget av arealet for disse planene er av betydning  for  den videre utviklingen av det bevaringsverdige området  på Kirkehaugen.
 Vi vil på bakgrunn av dette be om at det varslede areal utvides slik at områdets kulturhistoriske verdi blir ivaretatt for fremtiden. Det vil da bli en helhetlig vurdering av det historiske området som ble etablert i tiden før Porsgrunn fikk sin bystatus i 1807.

Regulering til hensynsoner bør vurderes når området blir endret i sitt omfang av areal, men vi ser allerede innenfor det varslede område at den historiske delen av kirkegården vest for den nedbrente kirken må reguleres til hensynsone slik at gravminnene og deres historiske personer får «hvile i fred» og være minner også i fremtiden.
Tiden går mot grunnlovsjubileet i 2014, og det er naturlig at det da settes søkelys på Porsgrunns to Eidsvollsmenn som ligger begravet akkurat her på Østre Porsgrunn kirkegård.
Gravkapellet er også av betydning å bevare for ettertiden, sammen med trehusbebyggelsen forøvrig. En bevaringsplan for området er viktige også for eierne av bygningene . Mulighetene til å søke offentlige midler og andre tilskudd har da en forankring i den kulturminnefaglige vurderingen av bygget og strukturen de er del av.
De to gjeldene reguleringsplaner bør inngå som del av den nye planen som nå er varslet igangsatt, og innpasses i planen. Siden Porsgrunn kommune ikke har noen helhetlig kulturminnevernplan er arbeidet med å regulere området på Kirkehaugen  særdeles viktig og bør innlemmes i NB!registeret til Riksantikvaren ( nasjonale kulturminner i by)
Vi viser også til deler av brevet, som avdelingen sendte  Riksantikvaren den 18.mai 2012, som omhandler den kulturhistoriske delen av området :

«Kulturmiljøet på Kirkehaugen kan føres tilbake til middelalderen da Jønholt gård  var en middelaldergård. Det var Jønholt som ga grunnen til å bygge Østre Porsgrunn kirke i 1759. Idag har vi Øvre Jønholt gård fra 1800-tallet og Nedre Jønholt gård fra 1700-tallet.
Øvre og Nedre Kirkehaugen er kanskje det største og mest intakte trehusmiljøet i Porsgrunn. Det er et sjølgrodd miljø og består for det meste av mindre trehus fra 1700- og 1800-tallet. Det var vanlige folk som bygde her oppe på haugen på karrige tomter. For å kunne anlegge hager og dyrke til husholdningen ble ballastjord fra seilskutene frakta opp og fyllt i de små hagene. Ennå kan vi se disse småhagene med ballastflora . Svært mange av husene er godt ivaretatt og bebyggelsen er tett med krokete veier omkring kirken og kirkegårdene. Det er et  levende og  livskraftige boligmiljø som ligger  sentrumsnært og i historiske omgivelser.
Bygging av Østre Porsgrunn kirke i 1759 ga Porsgrunn sin berømte og historiske bysiluett, med rokokkotårnet som tronet opp og kunne fastholde at Porsgrunn var en historisk by, ikke minst som minne fra  storhetstiden på midten av 1700-tallet. Dette var før byen fikk sine byprivilegier i 1807.
På nedsiden av Kirkehaugen  ligger en stor toetasjes trebygning. Dette er Porsgrunns første skole fra 1811. Denne bygningen sammen med kirken og bebyggelsen rundt har blitt malt av flere kunstnere gjennom tidene, slik at dette er godt dokumentert.
Kirkegården nærmest den nedbrente kirken har en rekke gravminner og graver av nasjonal historisk betydning. Nærmest sakrestiet er et av Norges særmerkte gravminner i støpejern fra Klassisismen, reist over Nicolai Benjamin Aalls grav. Gjerdet er nå fjernet , men er reddet og kan settes opp igjen. Gravminnet er avbildet i Norsk Jernskulptur av Arne Nygård Nilssen.
Nær kirken ligger Eidsvollmennene fra Porsgrunn: Jørgen Aall og Admiral Jens Schou Fabritius. Det var sistnevnte som foreslo broderkjeden og « Enige og troe  til Dovre Falder».
Videre er gravene til Niels Aall d.e, sogneprest Monrad  og frue (prest her da kirken var ny), Cancelliraad Carl Deichman ( Deichmanske bibliotek), familen Møllers gravsteder (bl.a pionerer i norsk sjøassuranse og grunnlaget for Norsk Veritas), jernverkseier Ulrich Schnell, som var en av de store bidargsyterne til byggingen av kirken i 1760 og mange fler. Kistene  som sto i gravkjelleren ble tatt ut og begravd i 1903. De mest prominente ble lagt ned  inntil kirken, de øvrige på kirkegården på den andre siden av vegen.
Mot vest er også en rekke graver med verneverdige gravminner i støpejern og sten. Spesielt skal nevnes to enorme plater over Seigneur Søfren Nielsen, Kjøbmand i Porsgrund. « Det første Liig som nedsadtes paa denne kirkegaard» i 1760. Hans hustru Constance Bergh har tilsvarende plate fra hun døde i 1780. Disse platene er unike og avbildet i Norsk Jernskulptur.
Disse historiske kirkegårdene er viktige kulturminner og må tas vare på for ettertiden. Dette er  viktige personer å minnes da de var med å skape både nasjonens og Porsgrunns historie.
Fram mot 2014 bør gravminnene restaureres og tilbakeføres til sitt opprinnelige uttrykk med støpejernsgjerder der dette var del av helheten.
Kapellet ligger der det opprinnelig sto et klokketårn. Gravkapellet er tegnet av den kjente porsgrunnsarkitekten Haldor Børve  og oppført i 1921.
Gravkapellet er utformet som en miniatyr av  kirken som brant ned i april 2011. Kapellet er korsformet, har samme vinduer  som kirken hadde med rokokkoinnramming og kopier av Truls Simonsens Stolmakers skjell over kirkevinduene. Innvendig er det også laget takhvelving og det er tydelig at kirken var forbilde for bygningen. Selv om den gamle kirken og kapellet er bygget på ulike tider taler de sitt tydelige språk og er utarbeidet med respekt for denne historien.Dette kapellet som er bygd  ca 160 år etter at kirken var ferdig og var tilpasset  kirkens arkitektur på en enestående måte.»

Fortidsminneforeningen Telemark avdeling sender i denne omgang disse innspill til oppstart av reguleringsarbeidet, og ber om at varselet sendes ut på nytt med endret områdebegrensing som innlemmer det viktige kulturhistoriske området for et større område på Kirkehaugen enn varselet av 26.09.2012 henviser til.


Med vennlig hilsen for
FORTIDSMINNEFORENINGEN
Telemark avdeling

Else M Skau- sign
Styreleder


Kopi:
Riksantikvaren postmottak@ra.no
Geirr Olav Gram,RA gog@ra.no
Kulturminneforvaltningen post@t-fk.no
Varden
Telemarksavisa
PD