Fortidsminneforeningen Telemark
onsdag 23. august 2017
onsdag 14. juni 2017
fredag 3. mars 2017
fredag 16. september 2016
søndag 21. august 2016
Åpen dag på Botn Skysstasjon
Tema for dagen: Se hva vi kan! Kompetanse og kunnskap i kulturminnevernet
LØRDAG 17. SEPTEMBER kl. 11.00-16.00
Stabburet på Botn Skysstasjon har fått tilskudd til istandsetting fra Norsk Kulturminnefond og
Stiftelsen UNI. Vi vil på Kulturminnedagen sette fokus på håndverket og det vil bli demonstrert treskjæring, tømring og smedarbeid.Tradisjonshåndverker Anders Dalseg, som har utarbeidet tilstandsrapporten og kostnadsoverslag for istandsettelsen av stabburet, forteller om arbeidet som skal gjøres.
Her vil barn få prøve seg på å lage spiker, treskjærere fra Høgskolen i Telemark på Rauland forteller om utdanningen innen tradisjonsfaget, mens lokalhistoriker Ragnvald Christenson forteller om vegen over Haukelifjell og hotellene langs vegen.
Eieren av Botn Skysstasjon, Trude Elisabeth W. Botn, og Fortidsminneforeningens Else M. Skau forteller om prosessen med arbeidet og søknaden til Norsk Kulturminnefond.
Det blir mulig å få kjøpt vaffel, kake, kaffe og saft.
Eieren av Botn Skysstasjon, Trude Elisabeth W. Botn, og Fortidsminneforeningens Else M. Skau forteller om prosessen med arbeidet og søknaden til Norsk Kulturminnefond.
Det blir mulig å få kjøpt vaffel, kake, kaffe og saft.
VELKOMMEN TIL KULTURMINNEDAG PÅ BOTN!
Arrangør: Fortidsminneforeningen
Medarrangører: Høgskolen på Rauland, Historielaget
Arrangør: Fortidsminneforeningen
Medarrangører: Høgskolen på Rauland, Historielaget
Verving til Fortidsminneforeningen: Gratis medlemskap ut året mot betaling av medlemskap for 2017 nå.
onsdag 30. mars 2016
onsdag 9. mars 2016
tirsdag 27. oktober 2015
JAKTEN PÅ SIGURD JORSALFARE
MEDLEMSMØTE I
FORTIDSMINNEFORENINGEN TELEMARK AVD.
Tirsdag 24. november
2015 på Evju bygdetun Sauherad kl.
19.00
JAKTEN PÅ SIGURD JORSALFARE
Religionshistoriker
Øystein Morten (f. 1973) er utdannet ved Universitetet i Oslo.
Han har tidligere
vært distriktskonservator i Vest-Telemark. Han har gitt ut bøker om stavkirka i
Eidsborg, samt de norske middelalderkongene Olav den hellige, Magnus den gode
og Sigurd Jorsalfare.
Det er jakten på
Sigurd Jorsalfare han vil fortelle om på Evju bygdetun denne kvelden.
Forfatteren Øystein
Morten har reist i Sigurd Jorsalfares fotspor på jakt etter et sannere bilde
av sagakongen som dro i korstog til det hellige land i 1107.
Øystein Morten leser
kildene kritisk, men er minst like opptatt av hva kildene ikke forteller om.
Han følger Sigurds rute i Middelhavet og oppsøker stedene hvor de mest kjente
slagene sto. Parallelt med dette undersøker Morten en hodeskalle på Akershus
festning. Er det Sigurd Jorsalfare, slik man har trodd til nå?
Ja dette og mer om
denne sagakongen vil du høre forfatteren fortelle om på Evju bygdetun Sauherad
tirsdag 24. november 2015 kl. 19.00
Øystein Morten har
tidligere besøkt oss med foredrag om Eidsborg stavkirke.
Byggestilen på flere
av middelalderkirkene i Telemark har fått betegnelsen JORSALFARESTIL og en fin
representant av denne stilen er Sauherad kirke.
Arrangementet er et
samarbeide med FORTIDSMINNEFORENINGEN Telemark avd. og Evju bygdetun Sauherad.
Det er enkel servering.
Inngangspenger.
VELKOMMEN!
mandag 16. mars 2015
torsdag 15. januar 2015
Kjære vernevenner av Telemarks kulturminner, og dere som besøker oss her på websiden og Facebook
Vi håper 2015 blir et godt år for kulturminnene i Telemark- og kanskje
blir vi del av VERDENSARVEN!
Det skjer mye på kulturminnefronten i Telemark, og avdelingen gjør så
godt vi kan for å følge med på hva som skjer med kulturminnene våre.
Mange eiere gjør en flott innsats for sine bygninger og er sitt ansvar bevisst, men kommunene er
ikke alltid like entusiastiske til
å ta vare på sin kulturarv og vår felles kulturhistorie, dessverre. Det er
rundt om i kommunene kulturminnene ligger og der de bør bevares!
Fortidsminneforeningen har holdt på med sitt viktige bevaringsarbeide siden
1844, og med egen avdeling Telemark siden 1974.
Vi trenger flere støttespillere og håper at du synes vårt arbeid er
viktig.
Det er mange som liker oss på Facebook, vi ønsker deg gjerne som medlem!
Det er mange som liker oss på Facebook, vi ønsker deg gjerne som medlem!
Ønsker du å arbeide med spesielle saker, feks gammelt håndverk, holde
kurs eller annet så kontakt oss på e-post eller legg igjen melding på
fb-siden vår.
Vi trenger også interesserte personer rundt om i fylket for å etablere
lokallag. Kanskje dette er noe for deg?
Håper å se deg som medlem - du er hjertelig velkommen!
Bli medlem her: www.fortidsminneforeningen.no
eller send en e-post til Else Skau, leder i Telemark avdeling
Bli medlem her: www.fortidsminneforeningen.no
eller send en e-post til Else Skau, leder i Telemark avdeling
E-post:
Postadresse:
Fortidsminneforeningen
Telemark avdeling
Postboks 236 Sentrum
3701 Skien
3701 Skien
onsdag 11. juni 2014
Snublesteiner blir plassert i Skien
Den tyske kunstneren
Gunther Demning utarbeidet i 1993 kunstprosjektet STOLPERSTEINER, på norsk
kaldt snublesteiner, og de første ble satt ned i 1994 i Tyskland. Snublesteiner er minnesmerker over jødiske personer som døde under
Holocaust, og utført i messingplater på 10x10cm, med inngravert navn og årstall
som settes ned i fortauet.
Det er
Jødisk museum i Oslo som administrerer dette prosjektet i Norge, og det er
flere byer som allerede har sine minnesmerker, og flere som denne gangen får sine snublesteiner
satt ned.
Snublesteinene
er ny form for krigsminnesmerker, og er en diskre og viktig fortelling til
minne om personer som bodde og drev virksomhet her.
I Skien er
det brødrene David og Louis Becker som blir minnet utenfor Centrumgården, hvor
forretningen D.Becker holdt til.
Dermed blir
Skien del av et internasjonalt prosjekt til minne om dem som ikke kom tilbake
etter siste verdenskrig.
Det er
kunstneren selv som kommer til Skien fredag 13.06 kl 12.30 for å sette ned
snublesteinene. Vi håper at folk vil komme til Centrumgården og være med på
denne markeringa.
I denne
omgang skal flere norske byer får sine minnesmerker, så det blir travle dager
for kunstneren, som på stedet selv bestemmer hvor snublesteinene skal settes
ned, og gjør det fysiske arbeidet med det.
Fortidsminneforeningen
i Telemark har sammen med privatpersoner tatt initiativ til dette prosjektet,som
er et spleiselag, og vi vil oppfordre andre avdelinger til å gjøre det samme i
sitt distrikt.
Mer info på
hjemmesiden til Jødisk museum og wikipedia
Her ser man
også oversikt over hvor mange snublesteiner som er satt ned i Norge og andre
land.
tirsdag 3. juni 2014
Verdens Miljødag 5. juni
Verdens Miljødag 5. juni på Østre Porsgrunn kirkegård kl. 16:00
Torsdag førstkommende har Fortidsminneforeningen i Telemark og Komiteen for gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke tatt initiativet til en dugnad på kirkegården ved kirken.
Gravstedene ved eidsvollsmennene Aall og Fabricius' fikk store skader ved brannen 11.april 2011 og er fremdeles ikke blitt utbedret og vedlikeholdet forsømmes - selv i Jubileumsåret for Norges Grunnlov.
Alle bør ta med noe hageredskap som hansker, saks, rive o.l.
tirsdag 6. mai 2014
Medlemstur: På sporet av UNESCOS Verdensarvområde Notodden-Rjukan
TELEMARK AVD INVITERER TIL TUR FOR FORTIDSMINNEFORENINGENS MEDLEMMER
På sporet av UNESCOS Verdensarvområde
Notodden-Rjukan
Søndag 15. juni 2014 - oppmøte kl. 10.30 på
Hydros Admini
Oppmøte på Admini Notodden
kl. 10.30 - Omvisning i bygningen v/Trond Aasland.
Begrenset antall kan komme
inn – medlemmer er prioritert.
Deretter vandring gjennom
byen til Øvre Tinfos v/Edgar Gundersen
Besøk på det nyetablerte LYSBUEN kunst- og industrimuseum på Tinfos med bla.
de berømte maleriene til
Theodor Kittelsen. v/Trond
Aasland
Inngangsbillett til museet betales av hver enkelt
deltager
Avreise fra Notodden ca. kl. 13.30 til Tinoset. Kun kort stopp hvis ingen av ferjene ligger på slipp.
Avreise til Rjukan med stopp
på Mæl for å se på fergene- v/ Øystein Haugan
Ankomst Rjukanhuset ca. kl. 15.00
Omvisning og fortelling om
Rjukan v/ Verdensarvkoordinator Øystein Haugan
Byvandring i deler av sentrum
Avslutning ca. kl. 17.00
Muligheter for å dra opp til
Gvepseborg med heisen for de som
ønsker.
VELKOMMEN TIL TELEMARKSTUR
Arrangementet er gratis utenom museet, og det kjøres i
egne biler.
Ta kontakt med andre som ønsker å delta.
Mobil Edgar
Gundersen 415 36 6 61
Else
M Skau 918 67 083
Vestfjorddalen og Gaustatoppen med Krossobanen i front |
onsdag 5. mars 2014
Riksantikvaren støtter en gjenoppføring av kirken
25.02.2014
Fortidsminneforeningen
- Telemark avdeling
Postboks
236, Sentrum
v/
Else Skau
Østre
Porsgrunn kirke - spørsmål om gjenoppføring
Vi viser til henvendelse fra Fortidsminneforeningen avd.
Telemark. Riksantikvaren er blitt bedt om å kommentere en eventuell
gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke.
Østre
Porsgrunn kirke ble totalskadet i brann natt til 11.april 2011. I
ettertid har spørsmålet om gjenoppføring av den gamle kirken eller bygging av
ny kirke vakt stort engasjement lokalt.
Østre
Porsgrunn kirke var listeført som en særlig verneverdig kirke. Dette
betyr at den hadde nasjonal verdi, og var blant våre viktige
kulturminner. Den var ikke fredet etter kulturminneloven, og det er
viktig å presisere at Riksantikvaren ikke har en formell rolle i henhold til
gjeldende lovverk. Riksantikvaren har kommentert plansaken, og uttalte i brev
av 22.10.12 at diskusjon om ny arkitektur eller rekonstruksjon av Østre
Porsgrunn kirke burde gjenspeiles i planarbeidet slik at begge alternativer
kunne vurderes.
I
etterkant har Riksantikvaren blitt bedt om å kommentere spørsmålet om
gjenoppføring av kirken. Fra Riksantikvarens side er det viktig å påpeke
at ikke finnes ”standardsvar” eller antikvariske råd som skal og må følges i
dette spørsmålet. Spørsmålet om
gjenoppføring og rekonstruksjon kan vurderes ved brann og annen skade, men hver
enkelt sak vurderes for seg. Det er viktig å vektlegge menighetens
behov. Samtidig er kirken et
felleseie for alle i byen, og det er naturlig at andre stemmer enn menighetens
blir hørt i dette spørsmålet. Det
er også viktig å påpeke at de materielle og konkrete kulturhistoriske verdiene
og det som gjorde kirken til et kulturminne, er tapt ved
totalskade. En gjenoppføring vil være en rekonstruksjon og kopi,
uten den autentisitet og aldersverdi som den opprinnelige kirken hadde.
Det
kan også være gode grunner for å bygge en ny kirke i Porsgrunn. Dagens
kirker kan innfri helt andre krav, både med hensyn til liturgi og bruk for
øvrig, enn de historiske kirkene. Disse
kravene vil man kunne imøtekomme i en ny kirke. En kirke med ny arkitektur vil kunne gi et hensiktsmessig
bygg for menigheten og tilføre Porsgrunn nye og varige kvaliteter i bybildet. Et
nybygg må imidlertid plasseres hensynsfullt i forhold til gjenværende
kulturminner på kirketomten slik som gravminner og kapell.
Østre
Porsgrunn kirke var en av landets viktigste kirker fra andre halvdel av
1700-tallet med sin arkitektur og utsmykning. Korsformen og den karakteristiske
tårnhjelmen var en velkomponert sammenstilling av barokkens formspråk.
Innvendig hadde kirken utsmykning i rokokko av svært høy kvalitet. Kirkebygget
var en viktig del av bybildet i Porsgrunn fra seilskutetiden på 17- og
1800-tallet som var en viktig fase i byens historie. Store deler av den profane
bebyggelsen fra samme periode har gjennom årene gått tapt i brann, og kirken
var et symbolbygg og sentralt historiefortellende element som viste historisk
kontinuitet. Omgitt av annen trehusbebyggelse bidro kirken til å skape et
kontrastfylt og interessant bygningsmiljø i Porsgrunn.
En
gjenoppføring har vært diskutert som en helt eller delvis rekonstruksjon av det
nedbrente kirkebygget med opprinnelig konstruksjon, detaljering og utsmykning.
Grunnmuren etter kirken står igjen, og det har vært diskutert om denne kan
brukes som fundament for en gjenoppført kirke.
Det
vil kunne være interessant og positivt å gjenoppføre Østre Porgrunn kirke i
bybildet. En gjenoppført kirke vil
kunne betraktes som en viktig byreparasjon der et sentralt element i
bygningsmiljøet gjenskapes for å opprettholde byens historiske preg. Østre
Porsgrunn kirkegård er en viktig historisk kirkegård med verdifulle
gravminner. Dette støtter også en
gjenoppføring, der Porsgrunn får reetablert et samlet historisk kirkested med
kirkegård og kirke.
En
gjenoppføring kan utføres med tradisjonelle materialer og teknikker, slik det
har vært tatt til orde for. Kirken var opprinnelig bygget i laftet tømmer og
utsmykningen var utført med tradisjonelt håndverk. Et monumentalt nybygg i
denne utførelsen er en sjelden hendelse som vil ha verdi for
håndverksopplæring, og selve byggeprosessen vil trolig gi ny kunnskap og vekke
offentlig interesse. Man kan også tenke seg en gjenoppført kirke, men på en
slik måte at kirkerommet kan møte de viktigste kravene til god bruk.
Det
er også mulig å tenke seg en gjenoppføring av kirken som et avtrykk i nye
materialer der den gamle kirkens volum, form og omriss videreføres med en
innvendig utforming etter nye behov og krav. På denne måten kan det være mulig
å gjenskape kirkens historiske rolle i bybildet og samtidig møte behovene i
menigheten for et hensiktsmessig kirkebygg.
Riksantikvaren
presiserer at vi ikke har en formell rolle i spørsmålet om gjenoppføring, og at
et slikt viktig valg ikke ligger hos direktoratet. Vi vil imidlertid peke Østre Porsgrunn kirke som et
felleseie for Porsgrunn by, og den betydning den gamle kirken har hatt som
identitetskaper og som en del av bybildet. Dette støtter en gjenoppføring. Vi har ikke oversikt over samlet omfang av kostnader ved en
mulig gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke, samt andre faktorer som fellesråd
og menighet må ta hensyn til. Riksantikvaren støtter en gjenoppføring av kirken, men understreker at spørsmålet
må avklares lokalt.
Vennlig
hilsen
Jørn
Holme
riksantikvar
Seksjonssjef
(e.f.)
Kopi
til: Porsgrunn kirkelige fellesråd, Winthers gate 8, 3921
PORSGRUNN/ Ove Morten Berge, Kirkerådet Den Norske Kirke, Postboks 799 -
Sentrum, 0106 OSLO/ Telemark fylkeskommune - Kulturseksjonen, Postboks 2844,
3702 SKIEN/ Agder og Telemark biskop, Postboks 208, 4662 KRISTIANSAND S/
Porsgrunn menighet, Winthers gate 8, 3921 PORSGRUNN
søndag 2. mars 2014
onsdag 22. januar 2014
onsdag 28. august 2013
onsdag 6. mars 2013
mandag 25. februar 2013
Invitasjon til årsmøte
Fortidsminneforeningen Telemark avdeling
inviterer til årsmøte
onsdag 13. mars 2013 kl. 18.00
på Evju Bygdetun i Sauherad.
Vi er så heldige å få besøk av Riksantikvaren på årsmøte.
Riksantikvar Jørn Holme:
"Kulturminner - Er det en ressurs eller ulempe å ha i kommunene?"
"Hvorfor er det viktig med kommunale kulturminnevernplaner?"
Åpent møte for alle interesserte - Ta gjerne med venner og familie
inviterer til årsmøte
onsdag 13. mars 2013 kl. 18.00
på Evju Bygdetun i Sauherad.
Vi er så heldige å få besøk av Riksantikvaren på årsmøte.
Riksantikvar Jørn Holme:
"Kulturminner - Er det en ressurs eller ulempe å ha i kommunene?"
"Hvorfor er det viktig med kommunale kulturminnevernplaner?"
Åpent møte for alle interesserte - Ta gjerne med venner og familie
mandag 21. januar 2013
Velkommen til foredraget: "Har kirken mistet sin hukommelse"
Foredragsholder er Karl Gervin, som er idehistoriker og teolog. Han har vært studentprest, sekretær for Bispemøtet og Kirkemøtet, og har undervist på Universitetet i Oslo om etikk og gudstjenester.
I 20 år har han vært knyttet til Oslo Domkirke som sogneprest og seniorprest, der han særlig har hatt ansvar for gudstjenesteliv og kulturvirksomhet. Han har gjennom mange år engasjert seg for å styrke samarbeidet mellom kirkesamfunnene og vise hva Den norske kirke med fordel kan hente opp igjen fra kirkens lange tradisjon. Han har tidligere blant annet gitt utgitt jubileumsboken Oslo Domkirke: Mennesker og miljøer i 900 år, Det store bruddet: Reformasjonen i Norge, og Klosterne ved verdens
ende- om de norske cistercienserklosterne i middelalderen.
Med bakgrunn i kirkens behov for fornyelse har han også skrevet: "Har kirken mistet sin hukommelse?"
Fortsatt har Den norske kirke høyt medlemstall, men få går regelmessig til gudstjeneste. Mange føler seg knyttet til kirken, men burde ikke mer av kirkelivet stimulere og engasjere flere? Når det ikke skjer, er det grunn til å reflektere over hvor fattig Den norske kirke er blitt, etter at den har gitt avkall på så mye av arven fra kirkens lange tradisjon. Kirken har på mange måter mistet hukommelsen, og det er etterlatt et vakum som ofte fylles med ganske hverdagslige og alminnelige ting: Det hellige er langt på veg blitt borte. Det reflekteres også i kirkerommene, som langt på veg blir lokaler på linje med andre forsamlingsrom.
Arrangemntet er et samarbeid med Fortidsminneforeningen Telemark avd. og Komiteen for gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke.
Foredraget holdes i Kirkestua i Porsgrunn 24. januar kl. 19.00
fredag 2. november 2012
Uttalelse til varsel om igangsatt reguleringsarbeid for området omkring Østre Porsgrunn kirke og kirkegårder
Fortidsminneforeningen
Telemark avdeling har mottatt varsel om igangsetting av reguleringsplan for
Østre Porsgrunn kirke med kirkegård mm.
Avdelingen har over
tid vært opptatt av bevaring av kulturminnene innenfor området på Kirkehaugen,
og har blant annet sendt brev til Riksantikvaren om dette.
Området er idag ,
som nevnt i varselbrevet fra ARKEN arkitektkontor, omfattet av forskjellige reguleringsplaner
fra heholdsvis 1986 , 2008 og den gjeldene
kommuneplanens arealdel. Omfanget av arealet for disse planene er av
betydning for den videre utviklingen av det
bevaringsverdige området på Kirkehaugen.
Vi vil på bakgrunn av dette be om at det
varslede areal utvides slik at områdets kulturhistoriske verdi blir ivaretatt
for fremtiden. Det vil da bli en helhetlig vurdering av det historiske området
som ble etablert i tiden før Porsgrunn fikk sin bystatus i 1807.
Regulering til
hensynsoner bør vurderes når området blir endret i sitt omfang av areal, men vi
ser allerede innenfor det varslede område at den historiske delen av
kirkegården vest for den nedbrente kirken må reguleres til hensynsone slik at
gravminnene og deres historiske personer får «hvile i fred» og være minner også
i fremtiden.
Tiden går mot
grunnlovsjubileet i 2014, og det er naturlig at det da settes søkelys på
Porsgrunns to Eidsvollsmenn som ligger begravet akkurat her på Østre Porsgrunn
kirkegård.
Gravkapellet er også
av betydning å bevare for ettertiden, sammen med trehusbebyggelsen forøvrig. En
bevaringsplan for området er viktige også for eierne av bygningene .
Mulighetene til å søke offentlige midler og andre tilskudd har da en forankring
i den kulturminnefaglige vurderingen av bygget og strukturen de er del av.
De to gjeldene
reguleringsplaner bør inngå som del av den nye planen som nå er varslet
igangsatt, og innpasses i planen. Siden Porsgrunn kommune ikke har noen
helhetlig kulturminnevernplan er arbeidet med å regulere området på Kirkehaugen
særdeles viktig og bør innlemmes i
NB!registeret til Riksantikvaren ( nasjonale kulturminner i by)
Vi viser også til
deler av brevet, som avdelingen sendte Riksantikvaren den 18.mai 2012, som omhandler
den kulturhistoriske delen av området :
«Kulturmiljøet på
Kirkehaugen kan føres tilbake til middelalderen da Jønholt gård var en middelaldergård. Det var Jønholt som
ga grunnen til å bygge Østre Porsgrunn kirke i 1759. Idag har vi Øvre Jønholt
gård fra 1800-tallet og Nedre Jønholt gård fra 1700-tallet.
Øvre og Nedre
Kirkehaugen er kanskje det største og mest intakte trehusmiljøet i Porsgrunn.
Det er et sjølgrodd miljø og består for det meste av mindre trehus fra 1700- og
1800-tallet. Det var vanlige folk som bygde her oppe på haugen på karrige
tomter. For å kunne anlegge hager og dyrke til husholdningen ble ballastjord
fra seilskutene frakta opp og fyllt i de små hagene. Ennå kan vi se disse småhagene
med ballastflora . Svært mange av husene er godt ivaretatt og bebyggelsen er
tett med krokete veier omkring kirken og kirkegårdene. Det er et levende og
livskraftige boligmiljø som ligger
sentrumsnært og i historiske omgivelser.
Bygging av Østre
Porsgrunn kirke i 1759 ga Porsgrunn sin berømte og historiske bysiluett, med
rokokkotårnet som tronet opp og kunne fastholde at Porsgrunn var en historisk
by, ikke minst som minne fra
storhetstiden på midten av 1700-tallet. Dette var før byen fikk sine byprivilegier
i 1807.
På nedsiden av
Kirkehaugen ligger en stor toetasjes
trebygning. Dette er Porsgrunns første skole fra 1811. Denne bygningen sammen
med kirken og bebyggelsen rundt har blitt malt av flere kunstnere gjennom
tidene, slik at dette er godt dokumentert.
Kirkegården nærmest
den nedbrente kirken har en rekke gravminner og graver av nasjonal historisk
betydning. Nærmest sakrestiet er et av Norges særmerkte gravminner i støpejern
fra Klassisismen, reist over Nicolai Benjamin Aalls grav. Gjerdet er nå fjernet
, men er reddet og kan settes opp igjen. Gravminnet er avbildet i Norsk
Jernskulptur av Arne Nygård Nilssen.
Nær kirken ligger
Eidsvollmennene fra Porsgrunn: Jørgen Aall og Admiral Jens Schou Fabritius. Det
var sistnevnte som foreslo broderkjeden og « Enige og troe til Dovre Falder».
Videre er gravene
til Niels Aall d.e, sogneprest Monrad og
frue (prest her da kirken var ny), Cancelliraad Carl Deichman ( Deichmanske
bibliotek), familen Møllers gravsteder (bl.a pionerer i norsk sjøassuranse og
grunnlaget for Norsk Veritas), jernverkseier Ulrich Schnell, som var en av de
store bidargsyterne til byggingen av kirken i 1760 og mange fler. Kistene som sto i gravkjelleren ble tatt ut og
begravd i 1903. De mest prominente ble lagt ned
inntil kirken, de øvrige på kirkegården på den andre siden av vegen.
Mot vest er også en
rekke graver med verneverdige gravminner i støpejern og sten. Spesielt skal
nevnes to enorme plater over Seigneur Søfren Nielsen, Kjøbmand i Porsgrund. «
Det første Liig som nedsadtes paa denne kirkegaard» i 1760. Hans hustru
Constance Bergh har tilsvarende plate fra hun døde i 1780. Disse platene er
unike og avbildet i Norsk Jernskulptur.
Disse historiske
kirkegårdene er viktige kulturminner og må tas vare på for ettertiden. Dette
er viktige personer å minnes da de var
med å skape både nasjonens og Porsgrunns historie.
Fram mot 2014 bør gravminnene
restaureres og tilbakeføres til sitt opprinnelige uttrykk med støpejernsgjerder
der dette var del av helheten.
Kapellet ligger der
det opprinnelig sto et klokketårn. Gravkapellet er tegnet av den kjente
porsgrunnsarkitekten Haldor Børve og
oppført i 1921.
Gravkapellet er
utformet som en miniatyr av kirken som
brant ned i april 2011. Kapellet er korsformet, har samme vinduer som kirken hadde med rokokkoinnramming og
kopier av Truls Simonsens Stolmakers skjell over kirkevinduene. Innvendig er
det også laget takhvelving og det er tydelig at kirken var forbilde for
bygningen. Selv om den gamle kirken og kapellet er bygget på ulike tider taler
de sitt tydelige språk og er utarbeidet med respekt for denne historien.Dette
kapellet som er bygd ca 160 år etter at
kirken var ferdig og var tilpasset
kirkens arkitektur på en enestående måte.»
Fortidsminneforeningen
Telemark avdeling sender i denne omgang disse innspill til oppstart av
reguleringsarbeidet, og ber om at varselet sendes ut på nytt med endret
områdebegrensing som innlemmer det viktige kulturhistoriske området for et
større område på Kirkehaugen enn varselet av 26.09.2012 henviser til.
Med vennlig hilsen
for
FORTIDSMINNEFORENINGEN
Telemark avdeling
Else M Skau- sign
Styreleder
Kopi:
Byutviklingsavd postmottak@porsgrunn.kommune.no
Riksantikvaren postmottak@ra.no
Geirr Olav Gram,RA gog@ra.no
Kulturminneforvaltningen
post@t-fk.no
Varden
Telemarksavisa
PD
Abonner på:
Innlegg (Atom)